Hva er en rotfylling?
Inne i tannen er det et hulrom med nerver og blodkar
kalt pulpa. En rotfylling innebærer at pulpa renses bort
og erstattes med et bakterietett materiale. Behandlingen
strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk.
Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis
smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges
opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget fylling eller en
keramisk krone (porselen).
Hvorfor må en tann rotfylles?
Dersom pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den ikke tilhele. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen (fig. I). Resultatet kan bli tannsmerter, og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens røtter (fig. II). En rotfylling innebærer fjerning av bakteriene slik at en får kontroll på infeksjonen (fig. III). På denne måten kan tannen reddes (fig. IV).
Smerter og hevelse etter utrensing
I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning må dette ofte måtte behandles med antibiotika. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning. Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.
Hva er alternativet til rotfylling?
Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Om ønskelig kan man så erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med en keramisk krone på toppen. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.
Hvordan er prognosen?
En rotfylling er et forsøk på å redde tannen, og de fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker.
De vanligste er:
• sprekkdannelser i roten hvor bakterier ikke kan renses bort
• ekstra nervekanal som er infisert, men som ikke lar seg påvise
• forkalkninger eller ujevnheter som hindrer tilgang til nervekanalen
• kraftige avbøyninger på roten
• tapt toppfylling som gjør at bakterier kan trenger inn i rotfyllingen
Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig. Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være nødvendig å styrke tannen med en keramisk krone.
Hva koster en rotfylling?
Prisen på en rotfylling avhenger av den tiden som går med til behandlingen. Arbeidet er teknisk vanskelig og tidkrevende og strekker seg normalt over minimum to tannlegebesøk. I tillegg kommer kostnaden med å bygge opp igjen tannen. Man vil derfor kunne få et skriftlig kostnadsoverslag i forkant av behandlingen.
Viktig!
I prosessen med å rotfylle en tann vil man normalt måtte påregne en periode med en midlertidig fylling. Den midlertidige fyllingen skal hindre at nye bakterier kommer inn i tannen mens behandlingen pågår.
• Den midlertidige fyllingen er først myk og blir gradvis sterkere. La den derfor være i ro og vent minst 1 time før du spiser.
• En midlertidig fylling blir aldri så sterk som en vanlig fylling. Vær derfor noe forsiktig ved tygging. Ta kontakt dersom større biter knekker av den midlertidige fyllingen.
• Tannen rundt den midlertidige fyllingen kan være svekket. Ta kontakt dersom noe av tannen faller av.
• Ikke bruk tannstikker eller tanntråd i området ved den midlertidige fyllingen. Rengjør ellers tannen som normalt.
Fluor
Fluor styrker tannemaljen og er derfor viktig for forebygging av karies. For mange er det tilstrekkelig å bruke tannpasta som inneholder fluor. Om man lett får hull i tennene, kan det derimot være nødvendig med ekstra fluor. Dette kan tilføres med for eksempel fluortabletter, fluorskyll, eller via pensling av effektiv fluorlakk hos tannlegen eller tannpleieren.
Det er også andre faktorer som er avgjørende for hvor lett man får hull i tennene. Eksempler på slike faktorer kan være spyttets evne til å nøytralisere syre, mengden spytt man produserer, samt hvilke bakterier man har i munnen. Slik kan man si at også arv har betydning for hvor lett man får hull i tennene. Om man har begynnende hull, er det viktig å få kontrollert tennene regelmessig hos tannlege eller tannpleier. Slik kan man fange det opp dersom de begynnende hullene utvikler seg videre og blir større.
